Gode Klisjeer!

Moys er langt fra spesielt hippe. Ikke er de særlig "riktige" i klesveien heller, men en ting skal de ha. De lager tøffe låter og vil kanskje aldri bli virkelig store, bare sånn passe. Med tredjealbumet "Replika" gjør de sin aller mest gjennomarbeidede produksjon til nå, samtidig som de har greid å ivareta det litt mer laidback og rufsete preget fra tidligere utgivelser. Det hele kan muligens virke en tanke sært ved første gjennomgang, men man finner seg allikevel fort til rette med skiva. Moys gjør en enkel, effektiv samkjøring av litt alternative poptriks og godt voksne rockeklisjeer. Låtutvalget ville stedvis hatt godt av en litt mer kritisk pekefinger for å jevne ut inntrykket litt. Dette bærer seg allikevel opp igjen på en rå og kompromissløs fremføring. Bandet har, tross sine iherdige avvisninger, et visst slektskap til band som for eksempel Seigmen. Allikevel får man følelsen av at de tråkker opp sine egne stier og traseer gjennom en lettgjenkjennelig groove. "Skog", "Naken" og "Skyggedans" er alle låter som forteller om et band i stadig bevegelse. Om de er på vei mot en formtopp eller et lite gjennombrudd er for tidlig å si, men at dette er et band man skal følge litt ekstra med på fremover er hevet over enhver tvil.

(Terningkast 4)

Thomas Mårud, Glåmdalen 8. mai 2001.