Hvorfor ikke bare "MOYS"?
Av Kirsti Thisland.
PULS, september 1997.

PULS traff bandet bak plata «Virvel»i deres eget øvingslokale i Ytre Enebakk. Her fikk vi smakebiter på deres nye materiale, samt kjennskap til hvem som ligner på hvem, hvorfor navnet ikke betyr noe og at Henning`s tekster bryr Gard lik null. En grå dag blir to PULS-medarbeidere brakt fra Oslo til Ytre Enebakk og en liten rød trehytte. Her holder det tre år gamle bandet Moys til og vi blir servert smakebiter fra deres planlagte nye album, oppfølgeren til «Virvel». Det er nok en høy Duran Duran faktor i inspirasjonene våre, flirer bassist Gard og formaner resten av bandet at man ikke skal kimse av Duran Duran. Deretter ramses det opp artister som Limahl, Dean Martin, The Police, Elvis, King Crimson, 70-tallsprogrock, samt dverger, skogen og riddere (?).

Moys-kopier?
Da vi ymter frampå om likhetstrekk med Seigmen og Motorpsycho blir dette straks benektet av bandets frontmann, Henning. Vi har nok noe musikalsk felles med Motorpsycho fordi vi har hørt på samme bandene oppigjennom. Seigmen blir vi sammenligna med bare fordi det er tungrock og vi synger på norsk. Det er Motorpsycho og Seigmen som ligner på oss, slår Gard fast.

Låta «Under månen» skrev vi lenge før «Total» kom ut, forteller Henning. Det er en altfor lettvint sammenligning å bruke om oss. Når det gjelder bruken av norsk mener resten av bandet at Henning ganske enkelt ikke kan engelsk og avslører at han faktisk også har gitt ut en diktsamling. Jeg er ikke trygg nok i engelsk til å skrive bra tekster på deres språk, mener han selv. Moys er stemningsmusikk og jeg tror at tekstene passer inn i det bildet vi skaper. Jeg driter egentlig i hva vokalisten sier, innrømmer Gard. Og det sier du nå? utbryter en påtatt fornærmet Henning. Ærlig talt så er vokaljobben en ensom ting...jeg får ikke være med å jamme for eksempel.

Lite forfengelige.
Om Ytre Enebakk`s scene er det ikke så mye å si. Vi har jo Fleurety, kommer det forsiktig. Det finnes et par-tre band her, men det er vel ikke nok hat her ute til det. Folk har det godt her, smiler Robert. Når det gjelder bandnavnet bedyrer de fire at det ikke betyr noenting. Det er et ord i et dikt av Jan Erik Vold, sier Henning. Vi bare heter det. Vi er ikke så forfengelige mener Petter og forteller at de satt og funderte på hva de skulle hete og en hel haug søkte forslag kom opp, før en eller annen utbrøt: «Jammen, da kan vi likesågodt hete Moys da!».

Og slik ble det.