Ujevn plate fra Moys

Moys begynner å finne seg sjøl på sin andre plate "Omvendt grønn", men har ennå et stykke å gå. Bandet forsøker å ta opp konkurransen med storheter som Seigmen og Dum Dum Boys , men lykkes ikke helt. Ennå. Likevel, platen inneholder flere gode låter. Problemet er at jevnheten i låtmaterialet er for dårlig. På den andre siden lager Moys gode tekster. De er et av få norske band som tør å skrive på morsmålet. Pluss for det. Moys har også skapt et spennende og høyst levende lydbilde på platen. For hver gjennomlytting er det stadig mulig å finne nye, gode detaljer. Bandet låter helt klart best på låtene hvor de har tatt i bruk akustiske instrumenter. Med fullt øs kan det bli noe unødvendig masete. Det sklir rett og slett litt ut. Men for alle som liker norsk rock`n roll er dette en plate vel verd å kjøpe. Dette er musikk som må modnes i ørene en stund. Når Moys klarer å kombinere låtene sine med en klype slagermusikk-takter, vil guttene bli å finne blant kremen av norske rockeband. Bare det ikke går på bekostning av ideologien bak selve musikken deres.

(Terningkast 4)
Benny Hansen, Øvre Smaalenene, 11. januar 1999