Radiovennlig galskap
Av Nils S. Aasheim.
Romerikes Blad, 5. Januar 1999.

Enebakk-bandet Moys ga like før jul ut sin andre plate «Omvendt grønn».

1998 kan på mange måter beskrives som oppløsningens år, siden flere av norsk rocks toppnavn, deriblant navn som Seigmen og Dum Dum Boys valgte å vike plass for unge fremadstormende. Innenfor sistnevnte kategori befinner bandet Moys seg, og til tross for at gutta selv mener Motorpsycho er mest nærliggende rent musikalsk, finnes det en vesentlig forskjell mellom de to. Nå er det omtrent bare vi og Dødsverk som synger på norsk innenfor vår sjanger, hevder vokalist og gitarist Henning Bergersen. Etter at Bergersen sammen med tidligere gitarist Petter Brevig gjorde den første besetningen komplett i 1993, har Moys vært gjennom omrokkeringer innad. Resultatet av dette er ifølge gutta et sound preget av en viss ustabilitet. Vi startet ganske lett, før det ble tyngre. Siden har vi reversert litt, forklarer vokalisten. Tendensen kan ifølge bandet høres på deres to album, fjorårets debut «Virvel», som trass mange lovord fra pressen ikke maktet å høste de store salgstallene, og oppfølgeren som nå foreligger. Debutplata var preget av at vi ville eksperimentere med støy og utfallet ble tungt og industrielt. Denne gang har vi prøvd å gjøre musikken mer tilgjengelig for folk, forklarer Bergersen, før han legger til: Ut ifra de ambisjonene vi hadde med «Virvel» ser vi ikke på den som noen flopp. Vi satser på å bygge bandet opp over tid og høyner heller ambisjonsnivået for hver plate, hvilket også medfører et visst skifte i soundet. Det folk får nå er et penere Moys, legger trommis Robert Cohn til.

Countryprodusent
På den ferske CD`n «Omvendt grønn», som i likhet med forgjengeren gis ut på det uavhengige selskapet Broiler Farm, har Moys satset på enklere arrangementer og tonet ned det tunge lydbildet en smule. I arbeidet har de benyttet Peter Lundell, ukjent innen industrirock, men velbrukt blant Countryartister. To måneder tilbrakte de i studioet hans og resultatet er blitt ei plate som ifølge bandet handler om drømmer, lys, farger og galskap. På spørsmålet om hva de mener med «Omvendt grønn», er gutta mer hemmelighetsfulle. Det er ikke nødvendigvis en farge, svarer Bergersen kort, uten at de andre vil utdype temaet noe mer. Heller ikke bandnavnet er blant vårt dagligdagse vokabular? Navnet dukket opp under en brainstorming uten at de hadde noen mening for oss. Siden har vi hørt at dikteren Jan Erik Vold har benyttet det og på fransk betyr det visst penetrerende, forteller trommis Cohn.

Radio
Flere slike spørsmål kan Moys antakelig vente seg når de nå på nyåret legger ut på turne for å møte presse og spille konserter. Først har gutta imidlertid gjort en mengde fremstøt mot lokal radio, et medium de like godt tar med seg opp på scenen under konsertene sine. Folk ler litt når vi kommer drassende med de gamle trekassene, men lydeffekten vi får fra de gamle radioene er ganske spesiell. Vokalisten, som er ansvarlig for å finne de rette frekvensene, legger til at bandet var de første her til lands som brukte radio som instrument. Seigmen rappet hele konseptet, hevder Cohn og henviser til albumet «Radiowawes» av Tønsberg-bandet Moys varmet oppfor under en konsert i Mjærhallen.

Turnè
Tidligere har de spilt med andre kjente navn som eks-Iron Maiden vokalist Bruce Dickinson, foruten CC Cowboys. Men hovedsakelig satser Moys på å gjøre egne konserter. Siden starten har vi gjort rundt 70 konserter på østlandet, med alt ifra tre betalende i Fredrikstad til 3000 datafreaker under The Gathering på Hamar forteller Cohn. Det var en merkelig opplevelse hvor hele konserten ble direktesendt på nettet. Mens 65 % av de tilstedeværende fulgte konserten fra dataskjermen, var det kun en håndfull foran scenen. Bandet satser på mer liv foran scenen når de holder release-fest nå på nyåret. Vi regner med en konsert på John Dee nå i januar og Martin`s i februar før vi tar turen rundt om i landet, forteller bandet som satser på en ny CD allerede til sommeren. Hvordan vi skal få tid til alt er et annet spørsmål.